Framme i Norge!

Hei!

Nå er vi kommet trygt fram til Norge!! Vi så land kl 22.00 igår, og da vi seilte forbi Sjøsanden i Mandal sto Tuva, Anne, Viktor og Per Einar og vinket og "hoiet" til oss. Vi klappet til kai i Mandal kl 24.00 til champagne og norske flagg.

Frida.

Ronaldinho


Van Gogh og Pappa

Mamma med tre staute menn, bl.a Nelson Mandela.

Robbie Williams og Frida

Bob Marley og Frida

Hei!

kl 5 idag tidelig skjekket mamma og pappa vearet og det var altfor mye vind til at vi ville starte, saa vi utsetter seilasen med 12 timer. Saa vi starter kl 17.00 idag. Regner med aa komme til Mandal natt til Torsdag. Legger ut bilder fra Amsterdam naa.

Frida

På vei hjem.

Nå ligger vi i en stor marina i et lite sted som heter Makkum i Nederland. Her har de satset mye på turisme. Det er et utrolig flott service-anlegg her, og svømmebasseng har de også. Dette er en båt og camping by. Her blir vi til mandag(imorgen), så setter vi kursen mot Norge! Vi regner med å komme til Mandal onsdag kveld. Det blir deilig å komme hjem!

Ps. Bilder kommer senere, for nettet er veldig ustabilt.

Frida.

Amsterdam

Vi lå i en marina litt utenfor Amsterdam i 2 døgn. Vi trengte bare ta en liten ferge som tok 5 min for å komme til selve byen. Amsterdam var en veldig fin og stor by. Det krydde av mennesker der, og sykkelister var det tusenvis av. Nesten alle syklet her, og det var ikke bare en gang jeg holdt på å bli nedkjørt av en sykkelist. Det er ikke rart det er så mange som sykler i Nederland, det er jo helt flatt.

Vi fikk med oss det kjente museet Van Gogh hvor det var mange flotte malerier av den kjente kunstneren. Det var artig å se hvordan stilen på maleriene hans forandret seg år etter år. Van Gogh var fattig, og tjente ingenting på maleriene sine, men nå er han verdenskjent! Han hadde mye depresjoner, så han malte mange grå og dystre malerier, men etterhvert begynte han å male fargerike og glade malerier. Van Gogh var i 30 årene da han ble veldig syk, og 37 år da han skjøt seg selv.

Vi var også på Madame Tussaud og det var helt utrolig hvor levende voksfigurene så ut! Der var både Albert Einstein, Nelson Mandela, Robbie Williams, Michael Jackson, Johnny Depp, David Beckham, Ronaldinho, Prinsesse Diana og mange fler. Det var også et rom hvor man kunne gå igjennom hvor det var levende action.

Vi hadde et flott opphold i Amsterdam, og vi kan gjerne tenkte oss å dra tilbake dit.

Frida.

Hei!

Kaisa dro hjem med fly fra Amsterdam 13.juli, så nå er det jeg (Frida) som må blogge.
Vi er nå i Nederland og har lagt bak oss hele den Nederlandske kanal. Fra Vlissingen til Amsterdam. Det var en spennede opplevelse å gå kanalene i Nederland. Mange steder var kanalen brei, men andre steder var den veldig smal. Vi seilte igjennom trange kanaler som gikk gjennom nabolag, og dette må være første gang vi har sett

YR speile seg i vindusruter.

Frida.

Nederland.

Nå er vi i de Nederlandske kanalene og Yr flyter atter en gang i ferskvann. Vi kom inn i går kveld, etter et flott seilas med bra vind, men litt for mye regn.

Da vi kom inn i den første slusen sto vi å ventet på at det skulle komme noen å hjelpe oss, men det kom ingen. Vi som har gått hele caledoniakanalen og var vant med å få hjelp i hver sluse, her måtte vi klare oss selv. Det gikk helt fint og når vi er i Amsterdam er vi vel eksperter på det skal du se. Vi kom inn i en liten og koselig marina i helv 9 tiden på kvelden.

I dag går vi videre oppover kanalene, det er flott vær, sola skinner og himmelen er blå, bedre kan det vel ikke bli?

Europakysten.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men her kommer noen setninger om hvor vi er og hvor vi har vært.

Vi kom fram til Spania den 16.06.09 det siste døgnet hadde vi full kuling. Noen ting gikk på havet det døgnet, en fiskestang og en ankerluka gikk med. Men vi har fått ordnet ny ankerluke nå.Vi hadde først tenkt å seile til La Coruña, men været lot oss ikke det, så vi måtte seile inn til Camarinas. En koselig liten by som vi også var i i fjor. Sivert reiste hjem neste dag. Vi har hatt masse bra vær der, og en dag dro vi inn til Santiago. Nydelig by og lett å gå seg vill i gamledelen, der masse gamle hus står tett i tett og danner små trange gater som ligner skremmende på hverandre. Da vi skulle hente pappa som kom etter gikk vi bare i ring. Tre eller fire ganger tror jeg vi paserte samme fontene, men etter endeløs trasking i solsteiken kom vi oss nå endelig ut derifra. Vi var og så Katedralen her, den er litt av et byggverk og en av europas største katedraler.

Ellers ble vi kjent med mange folk i den lille byen Camarinas, både lokalfolk og seilere. De som dreiv resturanten her hadde to døtre på Frida og min alder, det var koselig, og selv om vi ikke prater så bra spansk så klarte vi nå å kominisere med hverandre.

Vi seilte til Camaret Sur Mer etter Camarinas,det tok 3 døgn over Biskaya. Vi byttet alle på å ha vakter, rolige forhold og nesten ikke noe vind resulterte i at vi måtte motre hele veien.

I Camaret Sur Mer koste vi oss, det er en av de fineste stedene her på europakysten synes vi, vi var her i september i fjord også. Pappa drømmer om å få et lite feriehus her, men det blir vel en god stund til isåfall.

Vi har vel egentlig hatt godt vær hele tiden som vi har seilt oppover Europa. Vi har vært innom Guernsey og Cherbourg, begge ganske store byer, men flotte steder. I Guernset kunne man bare gå inn i marinaen på høyvann, pga en liten demning som ligger i åpningen av marinaen. Det er nemlig så stor forskjell på flo og fjære her, så demningen er med på å holde på vannet i marinaen så den ikke går tørr på fjære.

Akkurat nå er vi i den franke byen Dunkerque, en by som er kjent for en dramatisk historie under 2.verdenskrig. 340000 soldater ble evakuert til England i maidagene i 1940, mens tyskerne bombet byen sønder og sammen. Vi var på krigsmuseumet her, det var en lærerik opplevelse. Vi fikk besøk av Hanne her(en venn av Frida) Hun jobber i Belgia nå i sommer og siden vi ikke var så langt fra henne kom hun hit på besøk til oss, det var koseligt å se noen kjentsfolk igjen.

Nå seiler vi opp til Nederland, til Vlissingen. I amsterdam reiser jeg hjem, så da blir det mamma, pappa og Frida som skal seile skuta til Norge.

Terceira.

Vi prøver å starte over til Spania i morgen. Har funnet ut at dette blir det beste siden Sivert må hjem til landskappleiken. Det tar maks 7 dager over.

Her på Terceira har vi fått oppleve okseløp i gatene. Det var et nokså fredsomt løp, og oksen var også i tau så den ikke kunne løpe alt for langt avgårde. Vi holdt oss unna en stund, og etterhvert ble noen av oss litt med og sto å ventet til oksen kom løpende. Sivert og pappa fikk seg en bra plass, nemlig oppå kassene som oksen ble sluppet ut av. Vi fikk noen flotte vidiosnutter derifra. Frida befant seg på en veranda hos noen lokale og fikk se løpet bra derifra.

Her på Terceira er det 400 okseløp i året! De begynner sesongen i mai og avslutter den i september. Det er mange okseløp per dag!

Sivert og Frida har også vært på en liten fjelltur her, i fantastiske omgivelser. Naturen her er helt fantastisk. Flotte fjell og masse vegetasjon.

I kveld skal vi ut på resturant. Det blir den siste dagen med oss alle, for når vi kommer til Spania drar jo Sivert hjem med en gang. Utrolig hvor fort dette året har gått!

"Vi snur."

Vi hadde seilt 160 nm da vi snudde. Pappa hadde lastet ned grebfiler og det så ikke bra ut for de neste dagene. To digere lavtrykk var under anmarsj. Vi fikk også en epost fra "Tempest" med værmelding fra en annen kilde, som sa det samme. Kapteinen tok en soloavgjørelse og snudde, nå er vi alle glade for det.
Vi ligger i en koselig liten havn i byen Angra do Heroismo på øya Terceira. Byen ligger på "Unescos verdensarvliste."
Alle var ganske slitene da vi kom inn i dag, så vi har ikke fått sett oss så mye om. Men alle har tatt en dursj her, og dursjanlegget er det fineste vi har vært i på hele turen.

Asorene.

(Det er føyd til en del her fra 1.gang det ble lagt ut)

Vi har vært på Asorene nå i en uke. Her er det kjempe fint, og vi merker at vi ikke er i Karibien lenger. Det har vært ganske så kaldt her nå og vi har måtte gått i seiljakke og stilongs her. Første dagen vi kom var vi på resturant. Der fikk vi oppleve noe vi aldri har sett før. Vi måtte steke vår egen mat selv. Vi fikk en firkantet basaltstein hver som holdt 500 grader. Så var det bare å steke det du hadde bestilt, det gikk fort og var også utrolig morsomt. Vi har aldri sett dette før, og stedet var utrolig pobulært. Dette var en god foretningside!

Ellers har vi gått på noen turer og vi har vært på biltur her. På bilturen var vi å så på et vulkankrater, men det var så mye tåke der at vi ikke kunne se ned i bunnen som lå 600 meter under oss. Et sted på øya er det en halv øy som ble laget samtidig som mamma. Det var nemlig et utbrudd fra en vulkan under vann for 52 år siden, og lavaen som kom opp lagde et nytt landskap, der var vi også og det var en stor forskjell fra den andre delen av øya som er svært frodig, her var det ikke noe vegetasjon. Litt merkelig var det å stå på fjell som bare var 50 år gammelt, det er ikke mange som har opplevd det.

Vi besøkte også et fyrtårn. Der bodde det 4 familier da utbruddet kom, i hver sin etasje. De to nederste etasjene er fylt av aske og lava. Alle 4 familiene overlevde.

Øya er ikke serlig stor, det finnes et stort vulkankrater på toppen her og noen vulkankratere under vann. Øya er svært frodig og byene her er veldig rene og pene, stor overgang fra karibien.

Vi har også malt vårt maleri på en murvegg her. Ingen seilere forlater Horta uten å male noe på molloen. Vi fikk oss en fin plass på molloveggen og malte sameflagge og båten vår med mannskap. Var det ikke fint å se på så ble det nå hvertfall et morsomt maleri. Vi har heller ikke sett noen sameflagg som er malt før her.

Det ligger masse norskebåter her nå, noen dro i går og noen drar i dag, bladt annet vi. Håper vi får en fin vind så vi kommer oss til England, kan jo hende vi ender opp i Spania, hvem vet? Vi prøver hvertfall å komme oss til England. Sivert skal jo hjem om 2 uker, til landskappleiken.

Atlanterhavet. Fra St.Martin til Asorene.

Vi forlot Karibien den 8.mai. Kryssingen til Asorene tok 19 dager, det er litt treigt men vi er fornøyd. Dagene gikk med på å lese, høre på musikk og prate. Fiskelykken våres var ikke akkurat stor, men vi håper å få litt fisk på vei til england. Vi hadde en del blandet vær over. En uke hadde vi sol, null vind og ingen bølger. Det var en merkelig følelse å være midt på atlanteren uten noen bølger, havet var helt oljeblankt. Den uken var avslappende å vi fikk tørket en del klær og madrasser som hadde blitt våte etter at en luke ikke var blitt lukket ordentlig. Men så etter bare noen timer fra det hadde vært vindstille ble det bølger og vinden kom.
Vi hadde en del vind en stund og bølger, men vind er bra, for vi hadde jo gått for motor en god stund. Noe vi også fikk opplevd på atlanteren var en skypumpe. Sivert som hadde vakt da ropte på oss å lurte på hva det var. Han så nemlig bare masse sjø som ble pisket opp i havet, ca 2 nm ( 4km) fra oss. Men etterhvert så vi alle opp, og der så vi en skypumpe som slynget seg opp til skyene ca 200 meter høy. Da fikk vi fart på oss og fikk ned alle seilene. Det var en ekkel opplevelse da den kom mot oss, men så snudde den heldigvis og forsvant. vindhastigheten inni en slik skypompe kan bli langt over 100 knop, vi er glad den ikke nådde oss.

Ellers seilte vi sammen med båten "tatt av vinden" en god stund, og vi prøvde å unngå lavtrykket som lå i atlanteren. Vi slapp ganske bra unna det, men andre norske båter var litt mer uheldig og kom midt i det. "Tatt av vinden" ga oss gode værmeldinger.
Vi så mye portugisiskekriksskip der ute, og ingen fikk noe særlig lyst til å bade da. Maneten er kan være dødelig.

Frida, Sivert, pappa og mamma skiftet på å ha vakter og jeg tok noen få vakter da det trengtes, ellers sto jeg mest for vasking og holde orden ombord. Frida hadde sine første nattevakter alene og styrte båten for hånd uten problemer i 20 knop vind.
Alle var glade da vi endelig kom fram Onsdag den 27.mai og la oss til kai. Nå ligger det en hel flåte med norske båter i horta, og flere kommer det også.

St-Martin

Vi har vært på st-Martin nå i 2 uker. Disse ukene har gått med på å gjøre båten i stand til atlanterhavskrysset. Vi er en del norske, svenske og danske båter som ligger her, og vi drar alle sånn ca samtidig. En kveld hadde vi en hygge kveld på en bar her, som ligger på nederlandskside. Det var ikke før da at vi så hvor mange skandinaviske folk som lå her å ventet på å krysse.

Vi har fått mange nye bekjentskaper, og båten Kajsa med Tuva og Erik møtte vi endelig igjen her. Det var morsomt å se de igjen, for de har vi ikke sett siden Las Palmas. Desverre ble det ikke tid til noe kaffe besøk, men vi får ta det igjen på Azorene. Tom B har vi også møtt igjen her, de har desverre fått problemer med motoren, og må kjøpe ny, dette tar sin tid, men vi tenker på dem!

Frida, mamma, Henriette (fra Barolo) og jeg dro en dag på Karneval her. Det var en stor opplevelse med kostymer i alle varianter, vi jentene ble tatt bilde av med den ene utkledde etter den andre. Synd de andre ikke kunne bli med, for vi hadde det kjempe fint.
Det er blitt kjøpt to Ipod touch ombord og en forsinket bursdagsgave til pappa som hadde bursdag den 17.02.09. Men tross for at den var sein ble han nå glad for den knall gule ipod’n.
Vi har ligget i havn her nå i en uke, og i dag (den 05.05.09) Gikk vi ut av marinaen og la oss på yttersiden av lagunen på fransk side. Vi hadde planlagt å gå i dag, men vi har en del småting som skal fikses så vi venter med å gå i morgen den 06.05.09
De som er interessert i å følge med oss på veien over atlanteren kan gå inn på: http://www.seiltur.no/ Du kan gå inn på atlanterhavskartet og så finner du vår posisjon. Der er Sten på Tempest som står for denne siden. Du kan følge de fleste skandinaviske båtene som krysser herifra.

Virgin Islands

Vi var på Virgin Islands i en måned. Her stor koste vi oss hele tiden, og Sivert fikk tatt ferdig dykkerkurset sitt. Vi syntes tiden her gikk alt for fort, men sånn er det vel når man har det gøy. Den siste dagen vi var her lå vi på et sted som heter ”The Baths.” Her er det noen grotter som man kan gå igjennom, der steiner så store som hus ligger over alt. Det var som å komme inn i et lite eventyrland, utrolig fint der.

Vi traff også igjen noen av de norske båtene som vi har seilt med før, Yippi traff vi igjen i road town, og da hadde vi en koslig kveld med dem der vi fortalte om opplevelsene våres,vi har nemlit ikke sett de siden Las Palmas. EmBlem og Amor Fati traff vi også igjen, og det var koselig.

Haier har vi nå også matet her, fra hånda. De var ikke så store, men en hai er en hai. Haitypen heter sharksuckers og er en slags hai, den blir ikke så stor.

Vi Seilte tilbake til st-Martin lørdag den 18.04.09. Hele nattseilaset hadde vi nesten ikke vind, og ingen bølger, så det ble et rolig og fint seilas.

Virgin Islands

Vi kom til Virgin Islands den 19.03.09. Her har vi vært nå i 2 uker og blir 2 til.

På vei hit hadde vi motortrøbbel og det viste seg at det vi hadde fått forurensning i diseltanken, men etter å ha fått sugd opp all diselen og filtrert den funket motoren fint. Vi seilte hele veien, startet om kvelden og var fremme om formiddagen.

Her koser vi oss masse og har vært på masse fantastiske steder. Snorkling her er helt topp, og nå driver Sivert å tar dykkerkurs. Han er heldig for han har vært den eneste eleven i dag( 09.04.09) da han begynte, så han får virkelig valutta for pengene.

Vi har flere ganger sett barakudaer som har vært opptil 2 meter eller mer. De er litt skremmende så vi har respekt for dem. Svømming med skillpadder har vi også fått gjort, og det var utrlig morsomt. Sivert hang også etter en voksen skillpadde.

vi har foresten fått oss undervannskamera som blir brukt flittigt!

Mer om Virgin Islands kommer senere.

st-martin

Vi kom til St Martin den 12.03.09 etter en snartur innom St-Bart, som vi fort fant ut var en øy mer for de rike superyacht folkene enn oss. Vi møtte den danske båten Barolo igjen på st-Bart og vi seilte sammen til st-Martin hvor vi var en uke. Vi lå for anker inni en lagune her, og fartet med gummibåten fra det ene landet til det andre. St-Martin er nemlig delt i to; Sint Maartin som er den nederlandske delen og St. Martin som er den franske delen. Vi lå på fransk side. Frida, Sivert og Henriette på Barolo jogget fra det ene landet til det andre.

Uken vi var her gikk med til å få tak i litt båtting og sånt. Vi var tomme for gass, så det endte med at vi måtte bytte hele det europeiske campinggassystemet om til det amerikanske systemet. Mens vi ventet på gass, som tok noen dager, lagde vi maten vår på grillen vi har montert på rekka, det funket fint og vi lagde like så godt pannekaker på den som grillet kylling.
Vi ungene var mye med Barolo ungene, ombord der er det foreldrene Hans og Helle, Heine som er 7 år, Heidi som er 12 år og Henriette som er like gammel som Frida. Vi fant på mye gøy sammen, det ble sunget singstar, sett på film og spilt spill.

Været var ikke helt på topp da vi var her. Det regnet mye og blåste en del inni lagunen, men igrunn syntes vi vel alle at det var litt deiligt å slippe unna den intense varmen en stund.

Barbuda

Været var på topp, sola skinte og vinden var perfekt til seiling. Vi seilte til Barbuda fredag 27.02.09. Turen over tok ca 6 timer, og vi startet tidlig for å komme dit på formiddagen slik at vi kunne se de mange revene som ligger i farevannet, sola må nemlig stå høyt på himmelen slik at det er beste mulig sikt.

Land kunne vi ikke se før vi var 4 nm fra øya, for Barbuda er en helt flat øy med den største høyden på bare 60 meter. Da vi fikk se øya var det virkelig som om vi hadde funnet vårt lille paradis. Alle øyene hittil har vært veldig preget av turisme og landskapet har ikke vært helt slik vi hadde sett for oss Karibien. Men denne gangen hadde vi funnet en ordentlig karibisk øy. Helt flat, masse palmer og helt hvite strender så langt øye kunne se. Vi så heller ikke et eneste hotell der vi seilte og heller ingen hus, det var helt øde og bare 4 andre båter som lå der vi skulle, akkurat slik vi hadde drømt om.

Barbuda er kjent for sine mange rev, så da vi seilte inn sto to i bauen og så etter rev som vi måtte styre unna, og en sto og holdt øye med ekkoloddet. Vannet var helt grønt her, og da vi fikk lagt oss for anker mistet nesten alle pusten, for vannet klart som krystall. Det så så lett ut og vi kunne se ned til bunnen med et yrende liv. Røde fisker, grønne, gule og blå og skilpadder da. Det gikk ikke mange minuttene før vi hoppet uti og tok på oss snorkel og dykkemaske. Vannet var som silke og da vi dykket kunne vi se mange, mange meter bortover.

Dagene gikk til lange strandturer, dykke ved revene og nyte livet. Koralrevene var utrolig frodige her, og det var fult av fisker. Jeg (Kaisa) fikk et ganske nært møte med en 1 og en halv meter lang Baracuda, som svømte bare noen få meter fra meg, det var litt skremmendes, men også spennende. Sivert, mamma og pappa så en dag en rokke som lekte seg med båten, den var godt over 2 meter med halen, og kom helt opp under båten; det var en Sting Ray. Og Frida fikk til sett noe hun har spurt om gjennom hele turen om vi kom til å se, nemlig hai. Den var ikke så stor, en liten haiunge som kom da hun badet på stranda. Vi erges over at vi ikke hadde vannkamera da vi var på Barbuda, men Virgin Island har mange fine rev de og, så før det må vi få skaffet oss et kamerahus.

Det var utrolig varmt her på Barbuda, hvertfall den første uken vi var her, derfor var vi vel mest i vannet.

Vi ble på Spanish Point i noen dager, og så dro vi vidre til et sted som heter Cokobay. Her var det ikke like klart vann, men vi hadde en 10 km lang strand nesten helt for oss selv, det var deilig; og null bebyggelse, bare et lite hotell helt i enden av vika.

Vi dro to ganger inn til ”byen” her for å handle mat. Den første gangen ble det en våt tur over lagunen med gummibåten vår. Mamma, pappa og jeg bærte gumibåten 100 meter over en sanddynge og ned på andre siden der lagunen lå. Det blåste sterkt der ute og bølgene var krappe. Vi hadde heldigvis med tørt tøy i en sekk, for da vi var kommet over etter en halv time, var vi klissvåte. Vi fikk handlet på butikken og fikk kjøpt det mest nødvendige. Til å være en så liten øy med en så liten befolkning, synes jeg de hadde bra med matbutikker. Skolen her lå rett ved lagunen, og klasserommene var i små brakker. Befolkningen her er ikke så rike, men det er heller ikke like stor fattigdom som på Dominica. Andre gangen vi var inne for å kjøpe mat var alle sammen med. Da tok vi en taxibåt over, som var betydelig enklere enn forrige gang.

De siste dagene vi var her, blåste det mye og det var en del bølger. Vi lå ankret opp på en rimelig bra plass. Selv om været var dårlig boltret vi oss i den opprørte sjøen og de nesten 2 meter høye bølgene på stranden stoppet ikke oss ungdommene fra å bade og ha det gøy. Vi surfet på bølgene og dykket unna de som ble for store, surfere hadde vært i rene paradiset her.

Vi hadde 12 fantastiske fine dager her på Barbuda, og vi fikk endelig vært på et sted som virkelig var slik vi hadde drømt om på turen.

Antigua

Vi er nå på Antigua, har vært her i litt over en uke.

Her har vi møtt enda flere norske båter, og det er koselig.

Vi lå i en ankringsvik like ved English Harbour. Her ble vi ungdommene kjent med en jente som var på ferie, og vi traff igjen noen ungdommer fra Arken. Vi for å grillet på stranda og hadde mye morsomt sammen de få dagene de var her.

Her fikk vi også oppleve stilbandmusikk , og det var kjempe morsomt. Tenk å kunne få til så fin musikk med bare blikkfat og trommer!Det ble masse dansing der også, både store og små. Stedet der stilbandmusikken var lå på en høyde, så vi gikk opp dit, normenn, svensker og canadere. Denne turen tok en halv time, og vi gikk ned igjen i mørket med lykter på hodet. Det var en morsomt kveld.

Vi var å så på verdens største privateide seilbåt. Den var fryktelig stor, og så ut som noe som var dratt ut fra filmen star wars. Stygg var den, rett og slett. Den hadde tre master og de kunne snus på i alle rettninger. Jeg er sikker på at den hadde flere titalls lugarer, salonger, bysser og bad. Gigantisk er det eneste ordet jeg har for den.

Nå ligger vi for øyeblikket i en liten vik like ved hovedstaden. Her er det fantastisk fint og en lang hvit strand.

Dagene går med på å bade og bare ha det morsomt nesten hele tiden. Snart tenker vi å seile til Barbuda. Der skal det være veldig fint har vi hørt, med masse fine snorkle muligheter. Her på Antigua er ikke vannet så klart, mye sand og sånt som virvles opp, så det har ikke blitt så mye snorkling her.

Les Saintes (Guadelop)

Vi kom til Les Saintes den 08.02.09. Les Saintes er en liten øygruppe utenfor Guadelop.

Her ble vi nesten en hel uke. Vi lå ankret opp på et helt fantastisk fint sted. Der var snorklingsmulighetene store, og når man var under vann kunne man se utrolig langt. Det var helt klart vann. Vi ungdommene dykket stadig etter store konkylier, i alle fargene fra rosa til gullfarget. Her var vi vel mer i vannet enn på land.

Det er streik som pågår her på Guadelop, og det rammet også Les Saintes. Så det var litt vanskelig å få tak i nok mat og ikke minst gass til konfyren. I en uke levde vi på bare baguetter og pålegg, for vi fikk ikke tak i gass før vi kom til Antigua.

Her på Les Saintes gjorde vi ikke så mye mer enn å bade, snorkle og ligge i hengekøyene. Livet var herlig!

5 Nye reisebrev er lagt inn. Alt fra Atlanterhavskryssing og til Dominica.

Dominica. Port Mouth.

Vi kom til Port Mouth den 01.02.09. Her er det kjempe fint og vi storkoser oss. Vi har møtt igjen Lauri og Anina, som vi også har vært på biltur med. Bilturen førte oss inn i jungelen og rundt om på øya. Vi har til og med fått badet i midt inni jungelen i ”Emeral pool” Mer om det kommer senere. Vi har blitt kjent med et hyggeligt par fra Cannada som har seilt i 9 år, men som nå skal hjem.

I dag dro vi bort til noen Norske som er ombord i båten Amor Fati. De har har tre unger, og en av de er en jente på Frida sin alder. Det er koseligt å endelig treffe noen norske på vår alder, for det har vi ikke sett mye til. Senere i dag var vi ungene på filmkveld hos Amor Fati. da var vi en 9 stykker. Traff da de to guttene på båten EmBlem, der er det en gutt på Frida sin alder. Det er finå kunne prate norsk igjen med andre ungdommer, for det har det ikke blitt så alt for mye av, går mest i engelsk.

Vi har vært på tur i miniamazonas her også, og der så vi en Boaconstriktor, som er en kvelerslange. Som sagt så kommer det mer om dette litt senere.

Dominica- Roseau

Dominica. - Roseau.
Vi kom til Dominica den 24.01.09. Da vi seilte inn kom det en ”Boatboy” i møte. En Boatboyer en mann som lever av å hjelpe båter som kommer inn. De gir deg moringplass, kjører deg til steder, prøver å selge turer, og mer. Vi var heldig med vår Boatboy, han var hyggelig og morsom og het Pancho, snakket veldig fort og tøyset hele tiden. Han prøvde å selge oss en del ting, men endte opp med å gi oss det.

Dominica er et selvstendig land. De snakker engelsk her, og har noen andre stamspråk også. Det er bare mørke mennesker her. Dominica er en fattig øy, og det eneste de tjener på er vann og naturen. Heldigvis er naturen tatt godt vare på her, og det er lite med hoteller og fabrikker som ødlegger landskapet. Der vi lå for moring først, var det hele 39 meter dypt. Det er ikke mange ankringsmuligheter her, for det går ganske rett ned i vannet. På Dominica er det bare to byer du kan ankre opp utenfor, nemlig Roseau og Port Mouth.

Landet Dominica er veldig frodig. Det har hele 365 elver, og jungel er det over alt. På øst siden er det mange hvite strender, men det er nesten umuligt å seile på den siden.

Vi dro på markede her en dag. Der var det masse forskjellig frukt og grønnsaker. Folkene som arbeidet har var veldig hyggelige, og vi pratet med mange folk. En jente og en gutt på 10 år var veldig ivrige med å prate med meg og Frida. Og de lurte veldig på hvorfor Frida hadde blondt hår og jeg brunt. Da måtte vi forklare at i Norge hadde vi mange forskjellige hårfarger og sånt, da forsto de. Vi fikk vite av en pratsom dame at det var karnevalåpningen samme dag. Så den bestemte vi oss for å dra på alle fem. To jenter litt eldre enn oss, som vi pratet med på markedet, hadde veldig lyst til å bli kjent med oss, så vi håpet å se dem på Karnivalet.
Det var litt av et intrykk på markedet. Alle var så vennlige og alle ville prate. Mange var fattige, men de smilte og strålte alikevel.

Karnevalet var noe for seg selv. Det var masse forskjellige kostymer og masker der. Noen var kledd som skjeletter, andre som Karibindianerne, med svart gjørme på kroppen. Helt fremst satt Miss Dominica 2008 på et lasteplan. Hun hadde også blitt kåret til Miss Karibien. Etter henne kom det biler med deltagere for i år, voksene, ungdommer, og barn. Musikk var det over alt, og det var masse liv der.

Senere på kvelden var det fest på en stadion, der var vi også. Det ble spilt musikk og danseoppvisninger. Litt for mange taler kanskje. Så var det tid for ”missene.” Først kom barnegruppen med 7 jenter, staset opp i kjole og høye hæler. Det var helt sprøtt å se på at de sto på senen og holdt ”stem på meg talene sine.” Slik lød det: ” Hello Ladies, and gentleman, girls and boys. My name is --- and I am 10 years old. A beautiful, intelligent and a self-confident girl. Come and vote for me and my 6 beautiful sisters. Miss it, and blame no one then your self.” Nesten slik lød hver tale, med en så fisefin aksant at det nesten var morsomt å høre på.
Karnevalet var morsomt å se på, og en fin opplevelse, men missekonkuransen sier jeg ikke noe mer om.

Lauri og Anina i båten Aliisa som vi møtte for første gang i Falmouth kom hit til Roseau med buss fra Port Mouth. Derfor drar vi til Port Mouth på Søndag den 01.02.09 for å møte de igjen. Vi har hørt rykter om et beachparty der også, så det skal bli koseligt.
Etter 3 dager i Roseau dro vi til Portmouth.

Martinique - St-Pierre.

Vi kom inn til St-Pierre den 24.01.09, dette ble det siste stoppet på Martinique, og et veldig lærerikt stopp.
St-Pierre er en fattig by, og den har litt av en historie bak seg. Byen var hovedstaden på øya før. Vulkanen Montagne Pelee hadde et stort utbrudd i 1902. Dagen utbruddet skjedde var det en stor festival der, folket visste at det kom til å skje et utbrudd snart. Derfor hadde det reist hele 1000 mennesker fra øya, men de fleste valgte å bli. Utbruddet kom denne dagen da festivalen var, det utslettet hele byen og mer, hele 29 000 mennesker døde. I dag er det 6000 som bor i St-Pierre. Skip som lå fortøyd rakk ikke engang å ta opp ankeret før lavaen sprutet ut av vulkanen, de brant rett å slett ihjel. Historien sier at bare et menneske overlevde her i byen. Det var en fange som satt i en liten fengselcelle her. Han satt der i 3 døgn etter utbruddet før han ble funnet. Mat hadde han ikke og det eneste vannet han drakk var det som rant ned veggene. Senere ble han sendt rundt på sirkus for å vise fram de mange brannsårene han hadde fått iløpet av utbruddet. Det var en prest som fant han, og kirken kalte det et under. Men det hadde vel vært et større under om 28999 mennesker hadde overlevd og bare en drept...?
I dag er det et observatorium her som overvåker vulkanen fordi den fortsatt er aktiv. Vulkanens siste utbrudd var i 1929.

Mamma og vi ungdommene var på museum her. Der ble vi fortalt byens historie. Det var et ganske lite museum, men vi lærte mye. Rundt omkring var det bilder av byen før og etter utbruddet. Det var også bilder av folk som hadde brent ihjel eller blitt dekket av lava. Midt i museumet sto det en kirkeklokke, den var smeltet på ene siden, men var like hel på andre siden. Det var også ting som hadde blitt funnet etter utbruddet som lå her på museumet. Dokker, servise, lysbærer, pistoler og til og med kaffe, havregryn og brød sto utstilt her.
Etter museumsbesøket dro vi til det gamle teateret, som det bare var ruiner igjen av. Vi var også ved fengselsruinene, og cellen/det lille huset som den overlevde hadde vært i var like helt. Vi var inne i den også.

En av de andre dagene vi var her gikk vi tur. Da hadde vi jungel på begge kanter, og lianer som hang ned på veien ble prøvd ut. Vi var helt oppe ved en Mariastatue som står på en topp i enden av byen. Derfra var det flott utsikt.

Det var også en fin strand her som vi var på noen ganger. Det går nok ikke en dag uten at vi bader, så det er også flott når vi ankrer opp, da kan man bare hoppe ut i vannet når som helst.
Vi forlot Martinique den 24.01.09, etter 22 dager på den interessante og vakre øya.

Martinique- Le Marin til Fort de France.

Martinique er en vakker øy, med høye fjell, flotte ankringsmuligheter og mye vegitasjon. Martinique er et land underlagt Frankrike, så alle snakker fransk her, og det er både mørke og lyse mennesker her. Øya er 80 km lang, vi seilte bare på vest siden av øya, for på atlanterhavssiden er det nesten ingen som seiler, det er alt for værhardt der, selv som det er den fineste delen av øya.

I Le Marin dro vi ungdommene på en liten tur med gummibåten. Da fant vi en liten elv som rant ut i fjorden. Innover der rodde vi ca 1 km, og det var litt av en opplevelse. På begge sider var det skog/jungel. Elva var ca 4 meter på det bredeste og lenger inn var det bare 2 meter. På trærne klatret det krabber. Det hadde vi ikke sett før! Halvveis rodde vi forbi en brygge og en liten robåt. Over oss hang det greiner fra trærne, og noen ganger måtte vi dukke unna trær som hang over elva, for å komme vidre. De voksene dro også inn hit dagen etter.
Audun takket for seg etter noen dager i Le Marin, synd han ikke fikk være med på seilas videre oppover. Han har vært til svært stor hjelp og glede over Atlanteren og ikke minst i to uker før vi dro fra Puerto Mogan.

Det var godt å komme vekk fra tjas og mas i Le Marin og til rolige Saint Anne. Det var et flott sted, og det lå ikke så mange båter der som i Le Marin. Le Marin er jo tross alt den største marinaen og ankringsplassen på Martinique. Her i Saint Anne er det en flott hvit strand, som vi var mye på. Vi hadde en tur opp til en gammel friluftskirke her også, og derfra var det en fin utsikt. Det var også en internettkafe her, som en morsom og distré franskmann dreiv.

Etter en stund i Saint Anne, dro vi vidre oppover langs vestkysten av Martinique. Da vi seilte forbi Diamond Rock, som er en bitte liten øy som står opp av vannet som en diamant, så vi en skilpadde, det var første gangen på turen, så det var morsomt. Vi hadde helt topp vær på den 2 timers turen til Grande Anse d'Arlet.

Etter en natt i Grande Anse d’Arlet, krysseilte vi til Anse Noir, som alle syntes var det fineste stedet vi hadde besøkt på Martinique. Det var et bitte lite sted som består av en liten bukt der det bare lå 3 andre båter. På land var det et hus, og en brygge. Sanden her var svart, det er der navnet kommer inn. Noir betyr svart. Rundt bukta på begge sider var det berg og rett inn var det jungel. Dykkemulighetene var kjempe bra, for rett utenfor der vi lå var det masse rev. Der var det alt fra gule til blåe og lilla fisker. Vannet var helt krystallklart. Vi hadde funnet nok et paradis. Det gikk en trapp opp fra stranden som førte til en fantastisk utsikt, og på andre siden var det en liten landsby. Sivert, Frida, mamma og jeg gikk tur opp der, og fant et flott sted der det gikk en kløft innover landskapet, med rev på siden og helt klart grønt vann.

Anse Mitan var neste stopp. Her ble vi noen dager. Sivert og jeg svømte inn til stranda her, og der var det masse fine fisker. Vi fikk også sett en Baracuda på 2 meters avstand, havets gjedde. Vi møtte et norsk par her, som mamma hadde pratet med en gang før. Vi har ikke sett mange norske her på Martinique, så det var koselig. De hadde vært med på ARC’en.
En dag dro vi inn til Fort de France som er hovedstaden på øya, og som ligger rett på andre siden av fjorden fra Anse Mitan. Vi tok en båt hit som var ganske forfallen, men som fungerte som hurtigbåt her. Styrhuset der styrmannen satt var helt åpent, og da så vi noe som forskrekket oss alle. Styrmannen satt lent bakover i setet, styrte med beina, røyket og snakket i telefonen. Hadde dette vært i Norgen hadde han nok ikke hatt denne jobben lenge, men kulturer er jo forskjellige.

Fort de France var en stor by, og den var fin på sitt vis. Desverre var det mye rusproblemer her, og det er trist å se på. Det ødla en del av det gode innttrykket vi hadde fått av Martinique tidligere, og jeg synes det er synd at det skal være sånn. Vi dro til en kunstskole her og så på den, det var et flott byggverk, men var på vei til å forfalle. Det samme var det med kirken her, som hadde et fantastisk stort spir, og en flott park på framsiden av den. Vi gjorde en del shopping her også. Og det tror jeg var første gangen hele familien handlet klær i samme butikk, samtidig.

Dagen etter byturen seilte vi inn til Fort de France. Kartplotteren funket ikke, vi trodde den var ødelagt, men heldigvis var det bare noen ledninger som måtte repareres.

Sivert, mamma og Frida tok seg en tur til et museum og på biblioteket. Biblioteket i Fort de France ble oppført i forbindelse med verdensutstillingen i Paris i 1889 og er et spennende bygg.
En dag så vi plutselig en kjent norsk båt, det var båten Serandipity, Hugo og Cecilie som vi for første gang møtte i Sines, og ble bedre kjent med i Las Palmas. De skal være borte i 3 år, og seiler sørover nå, så vi vinket farvel til dem da vi dro videre nordover.