tirsdag 21. oktober 2008

Spania




16.09.08
Endelig har vi kommet til varmen. Det er som om vi har flyktet fra høsten hele tiden, men nå har vi kastet ulltøyet for godt (håper jeg.)
La Coruña ble vår første stopp i Spania. Dette er en veldig stor by, nesten like stor som Oslo. Strand er det her også, og der ble det en del bading og soling iløpet av den uka som vi var her. Men man måtte ha stor respekt for de store bølgene som var der. Det var så langgrundt at bølgene ble fort opptil 2 meter og det kunne fort bli ubehageligt hvis du ikke passet på. Strømmene ble sterke, så vi våget oss ikke langt ut i frykt for å bli dratt ut. Frida hadde bursdag første dagen vi var i La Coroña, så da måtte det jo feires med å gå på restaurant. Dagen etter ble det servert både bløtkake og sjokoladekake. Vi møtte nok en norsk båt her. Båten heter Jippi og mannskapet heter Vibeke og Kristian. Det er to kjempe koselige mennesker, og vi satt og pratet til langt utpå kveld. Nå kjenner vi to norske båter, og de skal samme rute som oss. Det er kjempe koselig! Tuva og Erik som er på båten Kajsa, lå i en annen havn her, der var det flere norske båter. Heldigvis er det ikke bare vi som er litt sent ute. Vi to jentene ble til og med bedt ut av en fransk mann her, men vi takket pent nei. Både fordi han kom inn på damedusjene, og fordi han minst måtte vært 35 år. Vi fikk oss hvertfall en god latter, men syntes litt synd på mannen som ble ganske lei seg etter det lille nederlaget.

Etter en uke i La Coruña, dro vi den 21.09 videre til Camariñas. Her ble vi uheldigvis liggene værfast i to dager for anker. Noen av oss kom oss på land den første dagen, til en strand som nesten bare besto av kråkesølv. Da vi skulle hente de, andre hadde det blåst opp ytterligere, så vi kom oss ikke på land på to dager. Camariñas er et lite sted, og meste parten av strømmen til befolkningen får de fra vindmøllene som står over alt her. Vi fikk ikke sett oss så mye om på denne plassen, men da vi seilte videre så vi at det var mye vakker natur her. Det stod et stort fyr ytterst på en klippe og sjøen som slo i mot bergene var et vakkert syn.

Den 24.09 seilte vi videre til Pedras Negras (som betyr svarte steiner). På starten av seilaset var det en del bølger og vind. Utover dagen stilnet det helt, og vi motorseilte resten av veien, mens vi solte oss på dekket, været var rett og slett på topp. Vi kom inn til Pedras Negras på kvelden, sola lå ildrød i horisonten og delfiner hoppet rundt båten, det fikk et nesten spøkelsesaktig preg over seg. Delfinene var ikke mer enn knappe 1 meter, og hadde en brunaktig farge. Jeg hadde tidligere sett delfiner da jeg solte meg, Jeg trodde det var en slags fisk, men nå kunne vi tydelig se at det var delfiner. Pedras Negras er et koselig lite turist sted, men også den dyreste havna vi har ligget i. Det strakte seg en strand langs hele bukta, som minst var 5 km. Neste dag la vi oss for anker utenfor stranda, og det ble bading fra båten og på stranda. Da vi seilte neste dag hadde vi nok en dag med strålende sol. En måse vekket oppmerksomhet på hele familien, den satt nemlig i en liten trekasse og seilte av gårde på sjøen. Det var så mange fine strender og ankringsplasser vi kom over, så vi bestemte oss for å ankre opp et sted for å ta en dukkert før vi seilte inn til Bayona. Vi fant oss et sted til slutt. Den lå en del andre båter her, men det er jo umuligt nå for tiden å finne et sted som noen andre ikke har oppdaget. Alle var enige om at dette var det fineste stedet vi hadde vært på hele turen. Stranda var helt hvit og vannet krystallklart. Dette var et naturreservat og mye var sperret av. Det var alikevel utrolig fint og idylliskt. Vi gikk en tur her og veiene på øya var belagt med brostein. Vi ble her i noen timer å nøt det fine paradiset vi hadde kommet til, at noe kunne være så fint!

Bayona ble siste stopp i Spania. Hit kom vi inn på kvelden den 26.09. Vår trofaste autopilot ser ut til å ha tatt ferie. Vi fant ikke de delene vi måtte ha for å få han til å jobbe igjen, men vi satser på å få kjøpt det i en annen by. I Bayona ligger det en enorm borg. Den strekker seg minst 3 km i omkrets og denne gikk jeg og mamma tur på den neste dagen. Det var en flott utsikt fra muren som vi gikk på, og vi fikk se store deler av Bayona. Vi lå for anker her i 2 dager.

Spania er et veldig vakkert land, særlig kysten. Med hvite strender så langt øye kan se, koselige fjorder og spektakulære klipper og fjell som bryter seg ned i det brusende havet flere 100 meter under dem. Man kunne brukt et helt år på å seile fra strand til strand. Og oppleve et nytt paradis for hvert nye sted man kom til. Vi hadde to fine uker her, og masse opplevelser vi ikke ville vært for uten. Særlig den fine naturen og de mange koselige og vennlige menneskene vi møtte.

Om tida i Portugal får dere vite mer om senere. Marocco står for tur nå!



Kaisa.

tirsdag 7. oktober 2008

hei hei alle blogglesere. Jeg har lagt ut bilder nå. Fra england, Spania og Frankrike. Bilde systemet har vært litt i ustand, men nå funker det. Innlegg fra Spania kommer så fort jeg fåt rotet meg til å skrive det.:) Vi er for øyeblikket i Nazare i Portugal. Her har vi det kjempe fint. Og vi har blitt kjent med en Fransk Familie. Det er 3 unger der, og den eldste er på Frida sin alder. Det er kjempe koseligt. De skal samme rute som oss. I dag er det regn ute, litt deiligt for vi har ikke hatt regn på 1 måned nesten! Så i dag blir det filmkveld med de franske ungene.
Et lite sammendrag kan dere få fra Spania først.

Vi ble i La Coruna i 1 uke. Der hadde vi et kjempe vær, og det ble masse bading på stranda. Vi har seilt nedover spaniakysten og tatt det med ro hele tiden. Har ankret opp på kjempe fine steder, med hvite strender og helt krystallklart vann. Det er alltid et nytt paradis rundt hjørnet!
Baiona var den siste byen i Spania som vi var innom. Her var det en gigantisk borg, som det tok nesten en time å gå rundt muren på. Det er en fantastisk natur her langs spania kysten. Med masse flotte øyer, strender, fjell og fjorder. Man kunne godt ha brukt et helt år på å seile fra strand til strand. Vi er nnå i Portugal, og her blir vi en liten stund. Sivert og Frida skal hjem snart, og blir i Valdres i noen uker, før vi kommer til Kanariøyene, der mamma, pappa og jeg skal seile til når de er i Norge. Vi regner med å seile langs marokko kysten, men alt er ikke helt bestemt. så vi får se.
Vi har i mange år hatt lyst til å gjennomføre en langtur med seilbåt for å oppleve verden. og sommeren 2008 setter vi avgårde på en ett års lang seiltur. Vi skal i denne bloggen skrive litt om livet ombord på en seilbåt og om det vi opplever underveis.