Terceira.

Vi prøver å starte over til Spania i morgen. Har funnet ut at dette blir det beste siden Sivert må hjem til landskappleiken. Det tar maks 7 dager over.

Her på Terceira har vi fått oppleve okseløp i gatene. Det var et nokså fredsomt løp, og oksen var også i tau så den ikke kunne løpe alt for langt avgårde. Vi holdt oss unna en stund, og etterhvert ble noen av oss litt med og sto å ventet til oksen kom løpende. Sivert og pappa fikk seg en bra plass, nemlig oppå kassene som oksen ble sluppet ut av. Vi fikk noen flotte vidiosnutter derifra. Frida befant seg på en veranda hos noen lokale og fikk se løpet bra derifra.

Her på Terceira er det 400 okseløp i året! De begynner sesongen i mai og avslutter den i september. Det er mange okseløp per dag!

Sivert og Frida har også vært på en liten fjelltur her, i fantastiske omgivelser. Naturen her er helt fantastisk. Flotte fjell og masse vegetasjon.

I kveld skal vi ut på resturant. Det blir den siste dagen med oss alle, for når vi kommer til Spania drar jo Sivert hjem med en gang. Utrolig hvor fort dette året har gått!

"Vi snur."

Vi hadde seilt 160 nm da vi snudde. Pappa hadde lastet ned grebfiler og det så ikke bra ut for de neste dagene. To digere lavtrykk var under anmarsj. Vi fikk også en epost fra "Tempest" med værmelding fra en annen kilde, som sa det samme. Kapteinen tok en soloavgjørelse og snudde, nå er vi alle glade for det.
Vi ligger i en koselig liten havn i byen Angra do Heroismo på øya Terceira. Byen ligger på "Unescos verdensarvliste."
Alle var ganske slitene da vi kom inn i dag, så vi har ikke fått sett oss så mye om. Men alle har tatt en dursj her, og dursjanlegget er det fineste vi har vært i på hele turen.

Asorene.

(Det er føyd til en del her fra 1.gang det ble lagt ut)

Vi har vært på Asorene nå i en uke. Her er det kjempe fint, og vi merker at vi ikke er i Karibien lenger. Det har vært ganske så kaldt her nå og vi har måtte gått i seiljakke og stilongs her. Første dagen vi kom var vi på resturant. Der fikk vi oppleve noe vi aldri har sett før. Vi måtte steke vår egen mat selv. Vi fikk en firkantet basaltstein hver som holdt 500 grader. Så var det bare å steke det du hadde bestilt, det gikk fort og var også utrolig morsomt. Vi har aldri sett dette før, og stedet var utrolig pobulært. Dette var en god foretningside!

Ellers har vi gått på noen turer og vi har vært på biltur her. På bilturen var vi å så på et vulkankrater, men det var så mye tåke der at vi ikke kunne se ned i bunnen som lå 600 meter under oss. Et sted på øya er det en halv øy som ble laget samtidig som mamma. Det var nemlig et utbrudd fra en vulkan under vann for 52 år siden, og lavaen som kom opp lagde et nytt landskap, der var vi også og det var en stor forskjell fra den andre delen av øya som er svært frodig, her var det ikke noe vegetasjon. Litt merkelig var det å stå på fjell som bare var 50 år gammelt, det er ikke mange som har opplevd det.

Vi besøkte også et fyrtårn. Der bodde det 4 familier da utbruddet kom, i hver sin etasje. De to nederste etasjene er fylt av aske og lava. Alle 4 familiene overlevde.

Øya er ikke serlig stor, det finnes et stort vulkankrater på toppen her og noen vulkankratere under vann. Øya er svært frodig og byene her er veldig rene og pene, stor overgang fra karibien.

Vi har også malt vårt maleri på en murvegg her. Ingen seilere forlater Horta uten å male noe på molloen. Vi fikk oss en fin plass på molloveggen og malte sameflagge og båten vår med mannskap. Var det ikke fint å se på så ble det nå hvertfall et morsomt maleri. Vi har heller ikke sett noen sameflagg som er malt før her.

Det ligger masse norskebåter her nå, noen dro i går og noen drar i dag, bladt annet vi. Håper vi får en fin vind så vi kommer oss til England, kan jo hende vi ender opp i Spania, hvem vet? Vi prøver hvertfall å komme oss til England. Sivert skal jo hjem om 2 uker, til landskappleiken.

Atlanterhavet. Fra St.Martin til Asorene.

Vi forlot Karibien den 8.mai. Kryssingen til Asorene tok 19 dager, det er litt treigt men vi er fornøyd. Dagene gikk med på å lese, høre på musikk og prate. Fiskelykken våres var ikke akkurat stor, men vi håper å få litt fisk på vei til england. Vi hadde en del blandet vær over. En uke hadde vi sol, null vind og ingen bølger. Det var en merkelig følelse å være midt på atlanteren uten noen bølger, havet var helt oljeblankt. Den uken var avslappende å vi fikk tørket en del klær og madrasser som hadde blitt våte etter at en luke ikke var blitt lukket ordentlig. Men så etter bare noen timer fra det hadde vært vindstille ble det bølger og vinden kom.
Vi hadde en del vind en stund og bølger, men vind er bra, for vi hadde jo gått for motor en god stund. Noe vi også fikk opplevd på atlanteren var en skypumpe. Sivert som hadde vakt da ropte på oss å lurte på hva det var. Han så nemlig bare masse sjø som ble pisket opp i havet, ca 2 nm ( 4km) fra oss. Men etterhvert så vi alle opp, og der så vi en skypumpe som slynget seg opp til skyene ca 200 meter høy. Da fikk vi fart på oss og fikk ned alle seilene. Det var en ekkel opplevelse da den kom mot oss, men så snudde den heldigvis og forsvant. vindhastigheten inni en slik skypompe kan bli langt over 100 knop, vi er glad den ikke nådde oss.

Ellers seilte vi sammen med båten "tatt av vinden" en god stund, og vi prøvde å unngå lavtrykket som lå i atlanteren. Vi slapp ganske bra unna det, men andre norske båter var litt mer uheldig og kom midt i det. "Tatt av vinden" ga oss gode værmeldinger.
Vi så mye portugisiskekriksskip der ute, og ingen fikk noe særlig lyst til å bade da. Maneten er kan være dødelig.

Frida, Sivert, pappa og mamma skiftet på å ha vakter og jeg tok noen få vakter da det trengtes, ellers sto jeg mest for vasking og holde orden ombord. Frida hadde sine første nattevakter alene og styrte båten for hånd uten problemer i 20 knop vind.
Alle var glade da vi endelig kom fram Onsdag den 27.mai og la oss til kai. Nå ligger det en hel flåte med norske båter i horta, og flere kommer det også.