Vi forlot Karibien den 8.mai. Kryssingen til Asorene tok 19 dager, det er litt treigt men vi er fornøyd. Dagene gikk med på å lese, høre på musikk og prate. Fiskelykken våres var ikke akkurat stor, men vi håper å få litt fisk på vei til england. Vi hadde en del blandet vær over. En uke hadde vi sol, null vind og ingen bølger. Det var en merkelig følelse å være midt på atlanteren uten noen bølger, havet var helt oljeblankt. Den uken var avslappende å vi fikk tørket en del klær og madrasser som hadde blitt våte etter at en luke ikke var blitt lukket ordentlig. Men så etter bare noen timer fra det hadde vært vindstille ble det bølger og vinden kom.
Vi hadde en del vind en stund og bølger, men vind er bra, for vi hadde jo gått for motor en god stund. Noe vi også fikk opplevd på atlanteren var en skypumpe. Sivert som hadde vakt da ropte på oss å lurte på hva det var. Han så nemlig bare masse sjø som ble pisket opp i havet, ca 2 nm ( 4km) fra oss. Men etterhvert så vi alle opp, og der så vi en skypumpe som slynget seg opp til skyene ca 200 meter høy. Da fikk vi fart på oss og fikk ned alle seilene. Det var en ekkel opplevelse da den kom mot oss, men så snudde den heldigvis og forsvant. vindhastigheten inni en slik skypompe kan bli langt over 100 knop, vi er glad den ikke nådde oss.
Vi hadde en del vind en stund og bølger, men vind er bra, for vi hadde jo gått for motor en god stund. Noe vi også fikk opplevd på atlanteren var en skypumpe. Sivert som hadde vakt da ropte på oss å lurte på hva det var. Han så nemlig bare masse sjø som ble pisket opp i havet, ca 2 nm ( 4km) fra oss. Men etterhvert så vi alle opp, og der så vi en skypumpe som slynget seg opp til skyene ca 200 meter høy. Da fikk vi fart på oss og fikk ned alle seilene. Det var en ekkel opplevelse da den kom mot oss, men så snudde den heldigvis og forsvant. vindhastigheten inni en slik skypompe kan bli langt over 100 knop, vi er glad den ikke nådde oss.
Ellers seilte vi sammen med båten "tatt av vinden" en god stund, og vi prøvde å unngå lavtrykket som lå i atlanteren. Vi slapp ganske bra unna det, men andre norske båter var litt mer uheldig og kom midt i det. "Tatt av vinden" ga oss gode værmeldinger.
Vi så mye portugisiskekriksskip der ute, og ingen fikk noe særlig lyst til å bade da. Maneten er kan være dødelig.
Frida, Sivert, pappa og mamma skiftet på å ha vakter og jeg tok noen få vakter da det trengtes, ellers sto jeg mest for vasking og holde orden ombord. Frida hadde sine første nattevakter alene og styrte båten for hånd uten problemer i 20 knop vind.
Alle var glade da vi endelig kom fram Onsdag den 27.mai og la oss til kai. Nå ligger det en hel flåte med norske båter i horta, og flere kommer det også.
Alle var glade da vi endelig kom fram Onsdag den 27.mai og la oss til kai. Nå ligger det en hel flåte med norske båter i horta, og flere kommer det også.
