Dominica. - Roseau.
Vi kom til Dominica den 24.01.09. Da vi seilte inn kom det en ”Boatboy” i møte. En Boatboyer en mann som lever av å hjelpe båter som kommer inn. De gir deg moringplass, kjører deg til steder, prøver å selge turer, og mer. Vi var heldig med vår Boatboy, han var hyggelig og morsom og het Pancho, snakket veldig fort og tøyset hele tiden. Han prøvde å selge oss en del ting, men endte opp med å gi oss det.
Vi kom til Dominica den 24.01.09. Da vi seilte inn kom det en ”Boatboy” i møte. En Boatboyer en mann som lever av å hjelpe båter som kommer inn. De gir deg moringplass, kjører deg til steder, prøver å selge turer, og mer. Vi var heldig med vår Boatboy, han var hyggelig og morsom og het Pancho, snakket veldig fort og tøyset hele tiden. Han prøvde å selge oss en del ting, men endte opp med å gi oss det.
Dominica er et selvstendig land. De snakker engelsk her, og har noen andre stamspråk også. Det er bare mørke mennesker her. Dominica er en fattig øy, og det eneste de tjener på er vann og naturen. Heldigvis er naturen tatt godt vare på her, og det er lite med hoteller og fabrikker som ødlegger landskapet. Der vi lå for moring først, var det hele 39 meter dypt. Det er ikke mange ankringsmuligheter her, for det går ganske rett ned i vannet. På Dominica er det bare to byer du kan ankre opp utenfor, nemlig Roseau og Port Mouth.
Landet Dominica er veldig frodig. Det har hele 365 elver, og jungel er det over alt. På øst siden er det mange hvite strender, men det er nesten umuligt å seile på den siden.
Vi dro på markede her en dag. Der var det masse forskjellig frukt og grønnsaker. Folkene som arbeidet har var veldig hyggelige, og vi pratet med mange folk. En jente og en gutt på 10 år var veldig ivrige med å prate med meg og Frida. Og de lurte veldig på hvorfor Frida hadde blondt hår og jeg brunt. Da måtte vi forklare at i Norge hadde vi mange forskjellige hårfarger og sånt, da forsto de. Vi fikk vite av en pratsom dame at det var karnevalåpningen samme dag. Så den bestemte vi oss for å dra på alle fem. To jenter litt eldre enn oss, som vi pratet med på markedet, hadde veldig lyst til å bli kjent med oss, så vi håpet å se dem på Karnivalet.
Det var litt av et intrykk på markedet. Alle var så vennlige og alle ville prate. Mange var fattige, men de smilte og strålte alikevel.
Karnevalet var noe for seg selv. Det var masse forskjellige kostymer og masker der. Noen var kledd som skjeletter, andre som Karibindianerne, med svart gjørme på kroppen. Helt fremst satt Miss Dominica 2008 på et lasteplan. Hun hadde også blitt kåret til Miss Karibien. Etter henne kom det biler med deltagere for i år, voksene, ungdommer, og barn. Musikk var det over alt, og det var masse liv der.
Senere på kvelden var det fest på en stadion, der var vi også. Det ble spilt musikk og danseoppvisninger. Litt for mange taler kanskje. Så var det tid for ”missene.” Først kom barnegruppen med 7 jenter, staset opp i kjole og høye hæler. Det var helt sprøtt å se på at de sto på senen og holdt ”stem på meg talene sine.” Slik lød det: ” Hello Ladies, and gentleman, girls and boys. My name is --- and I am 10 years old. A beautiful, intelligent and a self-confident girl. Come and vote for me and my 6 beautiful sisters. Miss it, and blame no one then your self.” Nesten slik lød hver tale, med en så fisefin aksant at det nesten var morsomt å høre på.
Karnevalet var morsomt å se på, og en fin opplevelse, men missekonkuransen sier jeg ikke noe mer om.
Lauri og Anina i båten Aliisa som vi møtte for første gang i Falmouth kom hit til Roseau med buss fra Port Mouth. Derfor drar vi til Port Mouth på Søndag den 01.02.09 for å møte de igjen. Vi har hørt rykter om et beachparty der også, så det skal bli koseligt.
Etter 3 dager i Roseau dro vi til Portmouth.
