Den 12.12.08 seilte vi ut fra Puerto Mogan og satte kursen mot Martinique. Humøret var på topp, og på kaia sto noen vi
haddde blitt kjent med og vinket farvel. I nett bakerst på båten hang det masse frukt og grønnsaker og spekeskinken hang over byssa.Vi var 6 personer om bord. Audun, pappa og Sivert tok 4 timers vakt hver. Tilsammen 8 timer hver i døgnet. Så det gikk kjempe bra, vi hadde tre stødige styrmenn + Frida som styrte innimellom. Mamma sto mest for matlagingen ombord, ikke snakk om at det skulle være mat på boks i 3 uker. Vi spiste masse god mat, til tross for at det var en del rulling, klarte hun det bra. Frida og jeg ryddet og vasket, for det blir fort rotete og skittent i en liten båt på bare 38 fot.
Ukene gikk utrolig fort. Og dagene gikk med til mye lesing, prating, litt lekser for skoleeleven vår, og musikk ble det hørt mye på under nattevaktene.
Det var en rar følelse å være bare båten og havet. Men samtidig var det også godt og avslappende. Vi hadde en del vind den første uken, men etterhvert roet det seg litt mer ned, og det ble mer stabilt da vi kom oss inn i pasaten. Noen ganger seilet vi for bare 2 kvadratmeter seil i hele 6 knop. Før vi dro hadde vi lagd et solseil som også fungerte som regnsamler , vi hadde jo lest og hørt at det stadig vekk regnet mye der ute. Dagene gikk, men vi hadde bare hatt små regnskurer. En squall er en kraftig regnbyge med kraftig vind i forkant. Hver gang disse kom reduserte vi seil pga vinden. Vi visste også at i disse regnskurene kunne man dusje i fordi de var så kraftige, så shampoflaska lå alltid klar ute. Men hver gang en squall kom, gikk de rett forbi. Det var som om vi seilte i en tunell, og hver gang en squall kom gikk den til side. Vi hadde heldigvis nok vann, for det vi samlet opp fra regnskurene var ikke mer en 1 liter.
Etterhvert som dagene gikk merket vi også mer og mer til varmen. Vi kastet det ene plagget
etter det andre, og til slutt gikk vi bare rundt i undertøyet døgnet rundt. Dyner ble også lagt vekk, og det er ingen av oss som har brukt genser eller bukse siden Europa.
Vi fikk ikke så mye fisk på turen. 3 gullmakrell var alt, men de var også gode da. Vi hadde noen sværinger på kroken, men de beit av snøret før vi fikk de inn. Flyvefisk ble observert hver dag, og hver morgen fant vi alltid noen som hadde landet på dekk. Flyvefiskene flyr ofte i flokk eller skal man kalle det stim? De flyr ihvertfall opptil 50 meter, litt over vannflaten. Noen er så små som bare noen få cm, og de største vi så var ca 25 cm. De var et morsomt syn. Vi hadde også flyvefisk som krasjet i bommen.
Juleaften ble feiret med pinnekjøtt til middag. Frida og jeg hadde lagd havremakroner og marsipan så det ble servert til desert. Vi pyntet også i båten, og masta som går ned i salongen ble årets juletre. Det ble en anderledes julaften i år, som kommer til å huskes resten av livet, det er hvertfall sikkert. På nyttårsaften var det bare 2 dager igjen til vi var framme, og alle gledet seg masse til å sette beina på fast land igjen.
Vi fikk mange tekstmedlinger og det var også en del som ringte oss på sattelitttelefonen. Det var ekstra hyggelig, så vi takker alle som sendte oppmuntrende meldinger til oss.
Vi kom fram til Le Marin på Martinique den 02.01.09. Etter 21 dager på havet. Vi så land på morgenkvisten og kom inn til havn i 10 tiden lokaltid. Det er utrolig å tenke på at vi faktisk har seilt over hele Atlanterhavet. 2848 nm hadde vi seilt!
Da vi kom fram hadde vi igjen 30 liter vann på tanken, og 30 liter drikkevann. Vi hadde brukt 220 liter drikkevann på turen, og til annet brukte vi 250 liter vann.
