torsdag 5. februar 2009

Martinique - St-Pierre.





Vi kom inn til St-Pierre den 24.01.09, dette ble det siste stoppet på Martinique, og et veldig lærerikt stopp.
St-Pierre er en fattig by, og den har litt av en historie bak seg. Byen var hovedstaden på øya før. Vulkanen Montagne Pelee hadde et stort utbrudd i 1902. Dagen utbruddet skjedde var det en stor festival der, folket visste at det kom til å skje et utbrudd snart. Derfor hadde det reist hele 1000 mennesker fra øya, men de fleste valgte å bli. Utbruddet kom denne dagen da festivalen var, det utslettet hele byen og mer, hele 29 000 mennesker døde. I dag er det 6000 som bor i St-Pierre. Skip som lå fortøyd rakk ikke engang å ta opp ankeret før lavaen sprutet ut av vulkanen, de brant rett å slett ihjel. Historien sier at bare et menneske overlevde her i byen. Det var en fange som satt i en liten fengselcelle her. Han satt der i 3 døgn etter utbruddet før han ble funnet. Mat hadde han ikke og det eneste vannet han drakk var det som rant ned veggene. Senere ble han sendt rundt på sirkus for å vise fram de mange brannsårene han hadde fått iløpet av utbruddet. Det var en prest som fant han, og kirken kalte det et under. Men det hadde vel vært et større under om 28999 mennesker hadde overlevd og bare en drept...?
I dag er det et observatorium her som overvåker vulkanen fordi den fortsatt er aktiv. Vulkanens siste utbrudd var i 1929.

Mamma og vi ungdommene var på museum her. Der ble vi fortalt byens historie. Det var et ganske lite museum, men vi lærte mye. Rundt omkring var det bilder av byen før og etter utbruddet. Det var også bilder av folk som hadde brent ihjel eller blitt dekket av lava. Midt i museumet sto det en kirkeklokke, den var smeltet på ene siden, men var like hel på andre siden. Det var også ting som hadde blitt funnet etter utbruddet som lå her på museumet. Dokker, servise, lysbærer, pistoler og til og med kaffe, havregryn og brød sto utstilt her.
Etter museumsbesøket dro vi til det gamle teateret, som det bare var ruiner igjen av. Vi var også ved fengselsruinene, og cellen/det lille huset som den overlevde hadde vært i var like helt. Vi var inne i den også.

En av de andre dagene vi var her gikk vi tur. Da hadde vi jungel på begge kanter, og lianer som hang ned på veien ble prøvd ut. Vi var helt oppe ved en Mariastatue som står på en topp i enden av byen. Derfra var det flott utsikt.

Det var også en fin strand her som vi var på noen ganger. Det går nok ikke en dag uten at vi bader, så det er også flott når vi ankrer opp, da kan man bare hoppe ut i vannet når som helst.
Vi forlot Martinique den 24.01.09, etter 22 dager på den interessante og vakre øya.
Vi har i mange år hatt lyst til å gjennomføre en langtur med seilbåt for å oppleve verden. og sommeren 2008 setter vi avgårde på en ett års lang seiltur. Vi skal i denne bloggen skrive litt om livet ombord på en seilbåt og om det vi opplever underveis.