torsdag 9. april 2009

Barbuda




Været var på topp, sola skinte og vinden var perfekt til seiling. Vi seilte til Barbuda fredag 27.02.09. Turen over tok ca 6 timer, og vi startet tidlig for å komme dit på formiddagen slik at vi kunne se de mange revene som ligger i farevannet, sola må nemlig stå høyt på himmelen slik at det er beste mulig sikt.

Land kunne vi ikke se før vi var 4 nm fra øya, for Barbuda er en helt flat øy med den største høyden på bare 60 meter. Da vi fikk se øya var det virkelig som om vi hadde funnet vårt lille paradis. Alle øyene hittil har vært veldig preget av turisme og landskapet har ikke vært helt slik vi hadde sett for oss Karibien. Men denne gangen hadde vi funnet en ordentlig karibisk øy. Helt flat, masse palmer og helt hvite strender så langt øye kunne se. Vi så heller ikke et eneste hotell der vi seilte og heller ingen hus, det var helt øde og bare 4 andre båter som lå der vi skulle, akkurat slik vi hadde drømt om.

Barbuda er kjent for sine mange rev, så da vi seilte inn sto to i bauen og så etter rev som vi måtte styre unna, og en sto og holdt øye med ekkoloddet. Vannet var helt grønt her, og da vi fikk lagt oss for anker mistet nesten alle pusten, for vannet klart som krystall. Det så så lett ut og vi kunne se ned til bunnen med et yrende liv. Røde fisker, grønne, gule og blå og skilpadder da. Det gikk ikke mange minuttene før vi hoppet uti og tok på oss snorkel og dykkemaske. Vannet var som silke og da vi dykket kunne vi se mange, mange meter bortover.

Dagene gikk til lange strandturer, dykke ved revene og nyte livet. Koralrevene var utrolig frodige her, og det var fult av fisker. Jeg (Kaisa) fikk et ganske nært møte med en 1 og en halv meter lang Baracuda, som svømte bare noen få meter fra meg, det var litt skremmendes, men også spennende. Sivert, mamma og pappa så en dag en rokke som lekte seg med båten, den var godt over 2 meter med halen, og kom helt opp under båten; det var en Sting Ray. Og Frida fikk til sett noe hun har spurt om gjennom hele turen om vi kom til å se, nemlig hai. Den var ikke så stor, en liten haiunge som kom da hun badet på stranda. Vi erges over at vi ikke hadde vannkamera da vi var på Barbuda, men Virgin Island har mange fine rev de og, så før det må vi få skaffet oss et kamerahus.

Det var utrolig varmt her på Barbuda, hvertfall den første uken vi var her, derfor var vi vel mest i vannet.

Vi ble på Spanish Point i noen dager, og så dro vi vidre til et sted som heter Cokobay. Her var det ikke like klart vann, men vi hadde en 10 km lang strand nesten helt for oss selv, det var deilig; og null bebyggelse, bare et lite hotell helt i enden av vika.

Vi dro to ganger inn til ”byen” her for å handle mat. Den første gangen ble det en våt tur over lagunen med gummibåten vår. Mamma, pappa og jeg bærte gumibåten 100 meter over en sanddynge og ned på andre siden der lagunen lå. Det blåste sterkt der ute og bølgene var krappe. Vi hadde heldigvis med tørt tøy i en sekk, for da vi var kommet over etter en halv time, var vi klissvåte. Vi fikk handlet på butikken og fikk kjøpt det mest nødvendige. Til å være en så liten øy med en så liten befolkning, synes jeg de hadde bra med matbutikker. Skolen her lå rett ved lagunen, og klasserommene var i små brakker. Befolkningen her er ikke så rike, men det er heller ikke like stor fattigdom som på Dominica. Andre gangen vi var inne for å kjøpe mat var alle sammen med. Da tok vi en taxibåt over, som var betydelig enklere enn forrige gang.

De siste dagene vi var her, blåste det mye og det var en del bølger. Vi lå ankret opp på en rimelig bra plass. Selv om været var dårlig boltret vi oss i den opprørte sjøen og de nesten 2 meter høye bølgene på stranden stoppet ikke oss ungdommene fra å bade og ha det gøy. Vi surfet på bølgene og dykket unna de som ble for store, surfere hadde vært i rene paradiset her.

Vi hadde 12 fantastiske fine dager her på Barbuda, og vi fikk endelig vært på et sted som virkelig var slik vi hadde drømt om på turen.
Vi har i mange år hatt lyst til å gjennomføre en langtur med seilbåt for å oppleve verden. og sommeren 2008 setter vi avgårde på en ett års lang seiltur. Vi skal i denne bloggen skrive litt om livet ombord på en seilbåt og om det vi opplever underveis.