Europakysten.

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her, men her kommer noen setninger om hvor vi er og hvor vi har vært.

Vi kom fram til Spania den 16.06.09 det siste døgnet hadde vi full kuling. Noen ting gikk på havet det døgnet, en fiskestang og en ankerluka gikk med. Men vi har fått ordnet ny ankerluke nå.Vi hadde først tenkt å seile til La Coruña, men været lot oss ikke det, så vi måtte seile inn til Camarinas. En koselig liten by som vi også var i i fjor. Sivert reiste hjem neste dag. Vi har hatt masse bra vær der, og en dag dro vi inn til Santiago. Nydelig by og lett å gå seg vill i gamledelen, der masse gamle hus står tett i tett og danner små trange gater som ligner skremmende på hverandre. Da vi skulle hente pappa som kom etter gikk vi bare i ring. Tre eller fire ganger tror jeg vi paserte samme fontene, men etter endeløs trasking i solsteiken kom vi oss nå endelig ut derifra. Vi var og så Katedralen her, den er litt av et byggverk og en av europas største katedraler.

Ellers ble vi kjent med mange folk i den lille byen Camarinas, både lokalfolk og seilere. De som dreiv resturanten her hadde to døtre på Frida og min alder, det var koselig, og selv om vi ikke prater så bra spansk så klarte vi nå å kominisere med hverandre.

Vi seilte til Camaret Sur Mer etter Camarinas,det tok 3 døgn over Biskaya. Vi byttet alle på å ha vakter, rolige forhold og nesten ikke noe vind resulterte i at vi måtte motre hele veien.

I Camaret Sur Mer koste vi oss, det er en av de fineste stedene her på europakysten synes vi, vi var her i september i fjord også. Pappa drømmer om å få et lite feriehus her, men det blir vel en god stund til isåfall.

Vi har vel egentlig hatt godt vær hele tiden som vi har seilt oppover Europa. Vi har vært innom Guernsey og Cherbourg, begge ganske store byer, men flotte steder. I Guernset kunne man bare gå inn i marinaen på høyvann, pga en liten demning som ligger i åpningen av marinaen. Det er nemlig så stor forskjell på flo og fjære her, så demningen er med på å holde på vannet i marinaen så den ikke går tørr på fjære.

Akkurat nå er vi i den franke byen Dunkerque, en by som er kjent for en dramatisk historie under 2.verdenskrig. 340000 soldater ble evakuert til England i maidagene i 1940, mens tyskerne bombet byen sønder og sammen. Vi var på krigsmuseumet her, det var en lærerik opplevelse. Vi fikk besøk av Hanne her(en venn av Frida) Hun jobber i Belgia nå i sommer og siden vi ikke var så langt fra henne kom hun hit på besøk til oss, det var koseligt å se noen kjentsfolk igjen.

Nå seiler vi opp til Nederland, til Vlissingen. I amsterdam reiser jeg hjem, så da blir det mamma, pappa og Frida som skal seile skuta til Norge.

Terceira.

Vi prøver å starte over til Spania i morgen. Har funnet ut at dette blir det beste siden Sivert må hjem til landskappleiken. Det tar maks 7 dager over.

Her på Terceira har vi fått oppleve okseløp i gatene. Det var et nokså fredsomt løp, og oksen var også i tau så den ikke kunne løpe alt for langt avgårde. Vi holdt oss unna en stund, og etterhvert ble noen av oss litt med og sto å ventet til oksen kom løpende. Sivert og pappa fikk seg en bra plass, nemlig oppå kassene som oksen ble sluppet ut av. Vi fikk noen flotte vidiosnutter derifra. Frida befant seg på en veranda hos noen lokale og fikk se løpet bra derifra.

Her på Terceira er det 400 okseløp i året! De begynner sesongen i mai og avslutter den i september. Det er mange okseløp per dag!

Sivert og Frida har også vært på en liten fjelltur her, i fantastiske omgivelser. Naturen her er helt fantastisk. Flotte fjell og masse vegetasjon.

I kveld skal vi ut på resturant. Det blir den siste dagen med oss alle, for når vi kommer til Spania drar jo Sivert hjem med en gang. Utrolig hvor fort dette året har gått!

"Vi snur."

Vi hadde seilt 160 nm da vi snudde. Pappa hadde lastet ned grebfiler og det så ikke bra ut for de neste dagene. To digere lavtrykk var under anmarsj. Vi fikk også en epost fra "Tempest" med værmelding fra en annen kilde, som sa det samme. Kapteinen tok en soloavgjørelse og snudde, nå er vi alle glade for det.
Vi ligger i en koselig liten havn i byen Angra do Heroismo på øya Terceira. Byen ligger på "Unescos verdensarvliste."
Alle var ganske slitene da vi kom inn i dag, så vi har ikke fått sett oss så mye om. Men alle har tatt en dursj her, og dursjanlegget er det fineste vi har vært i på hele turen.

Asorene.

(Det er føyd til en del her fra 1.gang det ble lagt ut)

Vi har vært på Asorene nå i en uke. Her er det kjempe fint, og vi merker at vi ikke er i Karibien lenger. Det har vært ganske så kaldt her nå og vi har måtte gått i seiljakke og stilongs her. Første dagen vi kom var vi på resturant. Der fikk vi oppleve noe vi aldri har sett før. Vi måtte steke vår egen mat selv. Vi fikk en firkantet basaltstein hver som holdt 500 grader. Så var det bare å steke det du hadde bestilt, det gikk fort og var også utrolig morsomt. Vi har aldri sett dette før, og stedet var utrolig pobulært. Dette var en god foretningside!

Ellers har vi gått på noen turer og vi har vært på biltur her. På bilturen var vi å så på et vulkankrater, men det var så mye tåke der at vi ikke kunne se ned i bunnen som lå 600 meter under oss. Et sted på øya er det en halv øy som ble laget samtidig som mamma. Det var nemlig et utbrudd fra en vulkan under vann for 52 år siden, og lavaen som kom opp lagde et nytt landskap, der var vi også og det var en stor forskjell fra den andre delen av øya som er svært frodig, her var det ikke noe vegetasjon. Litt merkelig var det å stå på fjell som bare var 50 år gammelt, det er ikke mange som har opplevd det.

Vi besøkte også et fyrtårn. Der bodde det 4 familier da utbruddet kom, i hver sin etasje. De to nederste etasjene er fylt av aske og lava. Alle 4 familiene overlevde.

Øya er ikke serlig stor, det finnes et stort vulkankrater på toppen her og noen vulkankratere under vann. Øya er svært frodig og byene her er veldig rene og pene, stor overgang fra karibien.

Vi har også malt vårt maleri på en murvegg her. Ingen seilere forlater Horta uten å male noe på molloen. Vi fikk oss en fin plass på molloveggen og malte sameflagge og båten vår med mannskap. Var det ikke fint å se på så ble det nå hvertfall et morsomt maleri. Vi har heller ikke sett noen sameflagg som er malt før her.

Det ligger masse norskebåter her nå, noen dro i går og noen drar i dag, bladt annet vi. Håper vi får en fin vind så vi kommer oss til England, kan jo hende vi ender opp i Spania, hvem vet? Vi prøver hvertfall å komme oss til England. Sivert skal jo hjem om 2 uker, til landskappleiken.

Atlanterhavet. Fra St.Martin til Asorene.

Vi forlot Karibien den 8.mai. Kryssingen til Asorene tok 19 dager, det er litt treigt men vi er fornøyd. Dagene gikk med på å lese, høre på musikk og prate. Fiskelykken våres var ikke akkurat stor, men vi håper å få litt fisk på vei til england. Vi hadde en del blandet vær over. En uke hadde vi sol, null vind og ingen bølger. Det var en merkelig følelse å være midt på atlanteren uten noen bølger, havet var helt oljeblankt. Den uken var avslappende å vi fikk tørket en del klær og madrasser som hadde blitt våte etter at en luke ikke var blitt lukket ordentlig. Men så etter bare noen timer fra det hadde vært vindstille ble det bølger og vinden kom.
Vi hadde en del vind en stund og bølger, men vind er bra, for vi hadde jo gått for motor en god stund. Noe vi også fikk opplevd på atlanteren var en skypumpe. Sivert som hadde vakt da ropte på oss å lurte på hva det var. Han så nemlig bare masse sjø som ble pisket opp i havet, ca 2 nm ( 4km) fra oss. Men etterhvert så vi alle opp, og der så vi en skypumpe som slynget seg opp til skyene ca 200 meter høy. Da fikk vi fart på oss og fikk ned alle seilene. Det var en ekkel opplevelse da den kom mot oss, men så snudde den heldigvis og forsvant. vindhastigheten inni en slik skypompe kan bli langt over 100 knop, vi er glad den ikke nådde oss.

Ellers seilte vi sammen med båten "tatt av vinden" en god stund, og vi prøvde å unngå lavtrykket som lå i atlanteren. Vi slapp ganske bra unna det, men andre norske båter var litt mer uheldig og kom midt i det. "Tatt av vinden" ga oss gode værmeldinger.
Vi så mye portugisiskekriksskip der ute, og ingen fikk noe særlig lyst til å bade da. Maneten er kan være dødelig.

Frida, Sivert, pappa og mamma skiftet på å ha vakter og jeg tok noen få vakter da det trengtes, ellers sto jeg mest for vasking og holde orden ombord. Frida hadde sine første nattevakter alene og styrte båten for hånd uten problemer i 20 knop vind.
Alle var glade da vi endelig kom fram Onsdag den 27.mai og la oss til kai. Nå ligger det en hel flåte med norske båter i horta, og flere kommer det også.

St-Martin

Vi har vært på st-Martin nå i 2 uker. Disse ukene har gått med på å gjøre båten i stand til atlanterhavskrysset. Vi er en del norske, svenske og danske båter som ligger her, og vi drar alle sånn ca samtidig. En kveld hadde vi en hygge kveld på en bar her, som ligger på nederlandskside. Det var ikke før da at vi så hvor mange skandinaviske folk som lå her å ventet på å krysse.

Vi har fått mange nye bekjentskaper, og båten Kajsa med Tuva og Erik møtte vi endelig igjen her. Det var morsomt å se de igjen, for de har vi ikke sett siden Las Palmas. Desverre ble det ikke tid til noe kaffe besøk, men vi får ta det igjen på Azorene. Tom B har vi også møtt igjen her, de har desverre fått problemer med motoren, og må kjøpe ny, dette tar sin tid, men vi tenker på dem!

Frida, mamma, Henriette (fra Barolo) og jeg dro en dag på Karneval her. Det var en stor opplevelse med kostymer i alle varianter, vi jentene ble tatt bilde av med den ene utkledde etter den andre. Synd de andre ikke kunne bli med, for vi hadde det kjempe fint.
Det er blitt kjøpt to Ipod touch ombord og en forsinket bursdagsgave til pappa som hadde bursdag den 17.02.09. Men tross for at den var sein ble han nå glad for den knall gule ipod’n.
Vi har ligget i havn her nå i en uke, og i dag (den 05.05.09) Gikk vi ut av marinaen og la oss på yttersiden av lagunen på fransk side. Vi hadde planlagt å gå i dag, men vi har en del småting som skal fikses så vi venter med å gå i morgen den 06.05.09
De som er interessert i å følge med oss på veien over atlanteren kan gå inn på: http://www.seiltur.no/ Du kan gå inn på atlanterhavskartet og så finner du vår posisjon. Der er Sten på Tempest som står for denne siden. Du kan følge de fleste skandinaviske båtene som krysser herifra.

Virgin Islands

Vi var på Virgin Islands i en måned. Her stor koste vi oss hele tiden, og Sivert fikk tatt ferdig dykkerkurset sitt. Vi syntes tiden her gikk alt for fort, men sånn er det vel når man har det gøy. Den siste dagen vi var her lå vi på et sted som heter ”The Baths.” Her er det noen grotter som man kan gå igjennom, der steiner så store som hus ligger over alt. Det var som å komme inn i et lite eventyrland, utrolig fint der.

Vi traff også igjen noen av de norske båtene som vi har seilt med før, Yippi traff vi igjen i road town, og da hadde vi en koslig kveld med dem der vi fortalte om opplevelsene våres,vi har nemlit ikke sett de siden Las Palmas. EmBlem og Amor Fati traff vi også igjen, og det var koselig.

Haier har vi nå også matet her, fra hånda. De var ikke så store, men en hai er en hai. Haitypen heter sharksuckers og er en slags hai, den blir ikke så stor.

Vi Seilte tilbake til st-Martin lørdag den 18.04.09. Hele nattseilaset hadde vi nesten ikke vind, og ingen bølger, så det ble et rolig og fint seilas.

Virgin Islands

Vi kom til Virgin Islands den 19.03.09. Her har vi vært nå i 2 uker og blir 2 til.

På vei hit hadde vi motortrøbbel og det viste seg at det vi hadde fått forurensning i diseltanken, men etter å ha fått sugd opp all diselen og filtrert den funket motoren fint. Vi seilte hele veien, startet om kvelden og var fremme om formiddagen.

Her koser vi oss masse og har vært på masse fantastiske steder. Snorkling her er helt topp, og nå driver Sivert å tar dykkerkurs. Han er heldig for han har vært den eneste eleven i dag( 09.04.09) da han begynte, så han får virkelig valutta for pengene.

Vi har flere ganger sett barakudaer som har vært opptil 2 meter eller mer. De er litt skremmende så vi har respekt for dem. Svømming med skillpadder har vi også fått gjort, og det var utrlig morsomt. Sivert hang også etter en voksen skillpadde.

vi har foresten fått oss undervannskamera som blir brukt flittigt!

Mer om Virgin Islands kommer senere.