Her kommer det omsider et lite sammendrag om Portugal. Grunnen til at jeg/vi ikke har fått skrevet så mye i det siste, er fordi vi har hatt det så travelt. Tro det eller ei så har vi hatt noe å gjøre hver dag. Det er sikkert noen som tror at når noen er på langtur så innebærer det å ligge å sole seg på en strand dag inn og dag ut, men sånn er det ikke. Det er alltid noe å gjøre på langtur. Båten må stadig holdes i stand, man møter folk og man vil gjerne lære og bli kjent med steder man kommer til, og plutselig er dagen gått. Rett etter dette innlegget kommer det et innlegg fra Marokko og om kulturen der, skrevet av Sivert.
Vi kom til portugal den 28. September. Til en by som heter Viano Do Castello. Her ble vi noen dager og vi jentene bega oss ut på en trappetur på hele 650 trappetrinn + avsatser og noen veikrysninger. Turen var verdt slitet, for da vi kom på toppen fikk vi se en av de vakreste panoramautsikten i verden i følge bladet national geografica. Du så utover hele byen og elven vi hadde seilt opp. I det fjerne kunne du skimte sandstrender og havet som glitret i solen. Det var virkelig et vakkert syn. Det sto en santlusiakirke der oppe også. Den fikk vi tatt en titt på. Den var rikt utsmykket, et flott mesterverk.
To dager etter seilte vi til Pòvoa de Varzim. Eller det vil si vi motorseilte ned dit, for det var helt vindstille den dagen. I Pòvoa de Varzim var vi på et digert innemarked. Der hadde de alt mulig rart i en etasje og i en annen hadde de fisk, kjøtt og grønnsaker. Vi fikk kjøpt ganske så mye grønt da for en liten sum med penger. Neste dag ble det togtur til Porto. Vi lurte fært på hvilke tog vi skulle ta, men en portugisisk gammel dame forklarte oss hvor og hvilke tog vi skulle ta. Selvsakt på portugisisk og ikke engelsk, men utrolig nok skjønte vi det meste. Nesten hele veien til Porto gikk det en aquadukt som var på de høyeste stedene 30 meter. En aquadukt er et gammelt vannsystem som romerne bygde i de tider. Øverst gikk det en kanal av stein som vannet rant i. Det hellet litt hele veien så det skulle renne hele tiden. Denne Aquadukten strakte seg flere killometer og det sto fortsatt igjen store deler av den. Det var litt av et byggverk.
Da vi kom til Porto etter en halvtime med tog, var vi fryktelig sultene. På ferden etter å finne en resturant møtte vi noen ungdommer som sto på torget. Noen av de hadde på seg røde klær og andre bar svarte kapper. De spurte om vi ville støtte de med penger. Pengene gikk til rødekors. Vi forklarte at hjemme pleide vi vanligvis å støtte slikt, men vi var på langtur nå, så derfor hadde vi ganske stramt budskjett. Alle ble plutselig veldig intereserte nå, og spurte og gravde. Og så lurte gutt på om han kunne få være med. Da lo vi godt, og sa at det var bare å komme. Litt senere på dagen møtte vi en annen gjeng av de. Da kunne vi bare ikke si nei, så vi ga de litt penger. Etter det danset og sang de til oss på portugisisk, det var et morsomt syn og mange mennesker på gata stoppet opp å så på.
Det renner en ganske stor elv gjennom Porto. I elva lå båtene som før i tiden ble brukt til portvinfraktingen. Brua som strakte seg over elva var et flott syn, særlig da natta falt på. Sivert og Frida tok seg en tur på toppen, der toget gikk. De sa at det var en fantastisk utsikt der og at de kunne se store deler av byen der i fra.
Nede ved kaia traff vi på Jippi og Kajsa. Tuva og Erik på båten Kajsa var ikke der, men vi satte oss ned å drakk kaffe men Vibeke og Kristian. Det var hyggeligt å se de igjen. De fortalte om at det var mange bra vindestillerier her, så vi bestemte oss for at vi kunne ikke forlate Porto uten å ha vært på et av stedene de oppbevarte vinen.
Om vindestillerie har Frida skrevet litt i forbinndelse med skolen, så her kommer litt av hennes oppgave.
Det var mange portvinhus her, og portvinen er jo en veldig kjent vin. Vi var i et vinhus hvor vi fikk se film om hvordan de laget portvin i dag, og hvordan det ble gjort før. Vi ble vist rundt i kjelleren. Det var fult av tønner her, overalt! De hadde oppbevart lagringsvin som var over 100 år gammel. En flaske vin som var 100 år gammel, kostet 30 000 kr. Det fantes to typer portvin: Lagringsvin og drikkeferdigvin. Lagringsvinen blir lagret, og den blir bedre og bedre for hvert år. Drikkeferdigvinen blir ikke bedre og bedre for hvert år.
Det ble ikke Fadomusikk her, men vi er ikke ute av Portugal enda, så vi skal nok få oppleve det. Vi hadde hvertfall en fin tur til Porto med en god del opplevelser. Porto er en fin by, faktisk en av de fineste storbyene vi har vært i hittil.
