Portimao ble vårt siste stopp i Portugal. Portugalkysten er ganske forskjellig fra spaniakysten. I motsettning til Spania som har flere flotte skjærgårder og viker som man kan stikke inn i, var Portugalkysten helt åpen. Og ble det dårlig vær, var det ikke noen havn du bare kunne stikke inn til, eller en ankringsvik. Nei, da må man bare fortsette, gjerne 20-30 nautiske mil.
Da vi seilte inn til Portomao, hadde solen nettopp gått ned, og vi ankret opp rett innenfor elven som også marinaen lå i og de store turistskipene gikk gjennom. Rundt oss så vi fult av grotter på stranden. Rett over elven var det en liten ås med noen hus på, og over åsen hang månen gul og rund. Det var fullmåne og det så ut som om det var klippet ut rett fra film. “Dette er virkelig det fineste stedet vi har seilt til,” sa Frida og beundret synet.
Det var en god del varmere her og vi ungdommene badet en del på stranda. En dag fikk vi utforsket noen av de mange grottene som strakte seg langs kysten her. Det var spennende, og noen var så små at man måtte åle seg igjennom. Mens andre var flere meter høye. Da vi seilte hit sto det en mann og fisket fra en klippe som var en 100 meter. Klippen gikk rett ned i havet, og hadde han fått fisk, så måtte den ha blitt tørrfisk før han fikk sveivet den opp.
Båten Kajsa og Jippi dro over en stund før oss, for vi ble å ordne med forsikring før vi seilte over til Marokko. Men vi kom oss nå avgårde den 21.Oktober. Etter hele 24 dager i Portugal. Med masse nye og fine opplevelser i minne.
