torsdag 11. desember 2008

Marokko




26.Oktober seilte vi inn til Essaoira fra Mohamedia. Her gikk vi inn i en trang fiskehavn, der 6 andre seilbåter allerede lå. Vi la oss uttpå to andre seilbåter og en redningskøyte. Der lå vi altså, tre seilbåter uten på redningskøyta. Jeg tenker; Glad jeg ikke er ute på havet her og trenger hjelp fra de nå ... Rundt om i havna lå det rundt 20 fiskebåter, men da kvelden falt på, begynte det å bli liv inne i den lille havna. Etterhvert kom det båter inn hele tiden, og havna fyltes opp med store fiskebåter. På slutten av kvelden var det rundt 50 fiskebåter der, og det lå 9 og 9 båter uten på hverandre flere steder.

Plutselig hører vi masse summing og det er noen som synger. Ute på baktekket på en fiskebåt står det 15 menn å har bønnestund. Det var veldig spesielt. Der sto de i mørket på en skitten og ganske så forfallen båt å hadde bønnestund. De både sang og la seg ned, mens den andre halvparten på båten greide garn.

Vi ble i Essaoira til den 03. November. Her fikk vi oppleve en hel masse vi ikke ville vært foruten. Da vi skulle kjøpe mat, måtte vi gå rundt i 10 forskjellige boder i hvertfall, for den ene hadde feks bare frukt og grønt, mens en annen hadde drikkevarer, også videre. Det var mange forskjellige boder. I en bod sto en fattig mann å solgte kjøtt som hang i kroker i luka på boden. Og noen boder hadde frukt og grønt som bare kostet 30 kroner for 4 store bæreposer. Mens andre boder solgte moderne teknologi og sånt. Veldig forskjelligt. Det som var mest trist å se, var alle de fattige menneskene. Det gikk også barn på bare 5 år og prøvde å selge lommetørkler. De kom bort og tok tak i jakken og så opp bedende.

Det ble en bytur til Marakech også. Bussturen tok opptil 2 timer, og den siste timen kunne vi se Atlasfjellene med snø på tydeligt. Mens her nede var det 30 grader og vi kokte nermest bort. Vi fikk desverre se enda mer fattigdom i Marakech, og nesten rundt hvert gjørne satt det kvinner på bakken med en liten unge på fanget. Det var ikke et hyggeligt syn. Og man begynte å tenke; Herregud, her ligger det en unge, og alt den har er moren og alt den har til klær er fillene som han bærer der og da. Mens hjemme sitter det flere 1000 unger som ikke har plass til alle lekene sine en gang på rommet.

Men vi opplevde også masse fint der. Vi var på museum der vi fikk se typisk marokansk kunst og bilder. Det regnet en del da vi var der, så turene i byen ble ganske korte. Vi som hadde trodd at det skulle bli varmt og godt i da vi skulle til Afrika tok litt feilt. For det var faktisk så kaldt på morgenen og kvelden at vi måtte dra fram ulltøyet igjen. Siste kvelden i Marakech var vi på et enormt marked. Der det var show også. En mann som ble vist fram der hadde barneføtter som hender, to føtter på hver armt. Det var litt ekkelt å se på så vi gikk der ifra ganske fort. Da vi kjørt taxi inn til hotellet, som lå i gamlebyen var det litt av et styr. For disse gatene var det så vidt plass til bilen og rundt oss var det boder, hus og over var det også stråtak noen steder. Husene sto så tett og det var ganske forvirrende å gå der om kvelden.

Da vi skulle hjem fra Marakech, hadde det regnet hele dagen og gårsdagen. Bussen sto i kø i en halv time. Vi skjønte ikke helt hva som foregikk helt først. Men etterhvert fikk vi øye på en diger elv som gikk rett over veien noen hundre meter lenger bort. Det var blitt flom i dette området. Elven var minst 1 killometer brei, og randt på tvers over veien. Det var ganske ekkelt å kjøre der, vannet var fra 30 cm og opptil 1 meter. Et sted sto det en bil ute i det som en gang var grøfta, med vann over hjulene. Og et sted sto det til og med en lastebil som var på tippen til å velte. Men alle folkene som bodde her var der for å hjelpe til. De sto med vann til lårene og fulgt bilene. Da vi kjørte der dagen før var det knusketørt over alt. Nå var alle åkrene som det var forsøkt å plante noe på ødelagt. Og noen hus var også mitt oppi flommen.

I Essaouira var også Tuva og Erik. De dro dagen etter oss. Vi hadde også en hyggelig kveld sammen der vi spiste Bacalao sammen, i båten vår. Det var kjempe godt. Og vi fikk nå trykket sammen alle 7 i salongen. Vibekke og Kristian på Yippe gikk dagen vi kom til Essaouira. Vi traff noen Nederlanske menn som vi lå siden av. De var kjempe koselige og alle fant tonen med en gang. De skal også til Karibien og båten heter Peter Pan. Det er en mann som eier båten og han har med seg to kamerater over til Kanariøyene. Tre morsomme karer.
Vi dro fra Essaouira den 3.November.
Vi har i mange år hatt lyst til å gjennomføre en langtur med seilbåt for å oppleve verden. og sommeren 2008 setter vi avgårde på en ett års lang seiltur. Vi skal i denne bloggen skrive litt om livet ombord på en seilbåt og om det vi opplever underveis.