Nazare var nok en hyggelig plass. 4. Oktober seilt vi inn med illrød solnedgang akter. Da vi kom inn i marinaen lå Jippi og Kajsa her. Tuva og Erik fra båten Kajsa hadde vi ikke pratet med siden La Coruña. Det var hyggeligt å se de igjen, og vi pratet en stund på kaia med Erik. Tuva hadde laget bakalao den kvelden, så vi ble grønn av misunnelse da vi hørte det.
Nazare er en stor turist plass om sommeren, men nå var det ganske stille med turister der. Neste dag fikk vi hilst på de litt over 50 løshundene som holdt til ved fiskebåtene her. Vi spurte hvorfor det var så mange av de her. Det var fordi når dyrevernet kom pleide alle fiskerne å gjemme alle hundene rundt i fiskebuene her. Slik kunne ikke dyrevernet ta de. Det var nemlig fiskerne som tok vare på hundene og ga de mat.
Da vi tok oss en tur i byen la vi merke til alle husene som sto oppe på fjellet, 100 meter over oss. Det var steinplatåer som strakte seg ut fra fjellet på kanskje 10 meter. Og oppå her sto det altså hus. Det var et litt skummelt syn, for det var også sprikker i fjellet.
Her i Nazare ble vi kjent med en fransk familie. De var 5 stykker + en spansk mann som styrte skuta. De skulle være borte i 1 år de også og skulle nesten samme rute som oss. Det var 3 unger om bord. En jente som heter Theana, hun er 10 år, en gutt so, heter Francois-Clair som er 13 år og en annen gutt som heter Jean- Elie some er 14 år. Vi ble fort kjent med de, men de snakket ikke så bra engelsk. Derfor hadde vi med oss ordbok og supplert med fakter forsto vi hverandre lett. Vi spilte forskjellige strandleker og hadde det riktig morsomt. Da de hadde kommet hjem etter en dag med oss på stranda, hadde den ene gutten sagt til faren sin: “Jeg har lært dobbelt så mye engelsk i dag som jeg har lært på 2 år på skolen. Så hvorfor kan man ikke heller kjøpe en engelsk venn enn engelske skolebøker?” Jeg synes den var så bra, og i grunnen lærer man mye mer med å snakke enn å lese.
Vi fikk også oppleve når sildefiskerne kom inn etter fiske. Det var litt av et styr, og vi fikk en hel pose med fisk av dem, så det ble rene festmåltidet på kaia. Pappa gikk å delte ut sild som han hadde stekt i panna, til alle båtene den kvelden, så alle skulle få smake.
I Cascais ble det en Lisboa tur. Dit tok vi toget og vi bestemte oss for å dra på akvariet. I Lisboa finner du Europas største saltvannsakvarium, og jeg måtte si meg enig om at det var gigantisk da jeg kom dit. Det var helt enormt og inni det svømte det alle slags mulige fisker. Det var en fisk som vekket spesiell oppmerksomhet. Den kalles for månefisken og er en urgammel fisk. Den var minst 3 meter i diameter og rund. Men var ikke så svømmedyktig.
Senere på kvelden dro vi til en fadoresturant. Der fikk vi endelig opplevd fadomusikk. Det var show der hele kvelden vi var på resturanten. Først danset og spilte de. Så ble det masse sang. Det var en fin opplevelse å høre fadomusikk, og det var både kvinner og menn som sang der. Fadomusikk er en lidenskapelig portugisisk folkemusikk.
